Parolene i 1. mai-togene pekte på mange viktige arbeidsfelt hvor det bør gjøres en politisk innsats. Skuffende var det imidlertid at Israelhetsen fremdeles dominerer venstresidens vurdering av hva som er hovedproblemene utenriks.

Flyplassaken engasjerer folk i Lofoten, og engasjement er i utgangspunktet en god ting i et demokratisk samfunn. Ut fra de siste innspillene fra forskjellig hold, synes det å være et behov for en del presiseringer og kommentarer.

Først noen kjensgjerninger. Avinor har i forkant av forslag til Nasjonal Transportplan, og i et samarbeid med andre trafikketater, utredet en fremtidig flyplasstruktur i Lofoten. Alle forslag til felles flyplass i Lofoten er vurdert av fagekspertisen i Avinor. I denne sammenheng har man legge til grunn bestemmelsene for inn/utflygning som legger klare begrensninger på de topografiske forutsetninger for fremtidige nye eller utvidelse av eksisterende flyplasser. Ut fra disse forutsetningene har Avinor kun funnet to fremtidige alternativer til en stamflyplass i Lofoten på minst 2000 meter – Gimsøya og Hadselsand. At noen fortsatt driver med vurdering av fjelltoppenes høyde i Leknes-område, eller andre alternativer som allerede er vurdert og forkastet av Avinor, får nå så være. Jeg tror vi er passert dette punktet.

I dag, 13. april, er det to år siden vår sønn ble reddet av akuttberedskapen på Gravdal, samme dag som Helsedirektoratet konkluderte med at de forsterkete fødestuene ikke hadde livets rett.

Svolvær Arbeidersamfunn har for flere år siden påpekt overfor Statens Vegvesen at det er et sterkt behov for en rehabilitering av Nonshaugen tunnel. Dessverre har dette ikke blitt prioritert.

Dette er en grovskutt tunnel på E10 fra tidlig 70 tallet. Tunnelen er å anse som en bytunnel, og viktig for de mange som benytter sykkel- og gangstien i tunnelen fra andre bydeler til/fra sentrum i Svolvær.

Litt over et år er gått siden regjeringen sa nei til oljeboring i de sårbare og verdifulle havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja – nok en gang. Men bare inntil videre. Alle ser at oljelobbyen ikke vil gi seg med det første. Snart er det nytt stortingsvalg. I mellomtida blir imidlertid argumentene for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja bare flere og sterkere. De siste åra har vært preget av mye snakk, men ikke like mye handling når det gjelder å redusere klimagassutslippene i verden og i Norge. Å holde oljeindustrien unna det som antakelig er betydelige oljeforekomster i våre aller mest sårbare havområder, er mye mulig det mest effektive klimatiltaket den rødgrønne regjeringen har gjennomført i Norge så langt.

Ingen står for mer klimagassutslipp i Norge enn oljeindustrien, med sine om lag 25 prosent av alle norske utslipp. De produksjonsutslippene som telles på det norske regnskapet, blir likevel småtterier sammenliknet med de globale utslippene: utslippene fra norsk olje og gass brent i andre land står for utslipp mer enn 10 ganger det hele Norge har. Arbeidet med å stoppe de farlige klimaendringene som allerede truer mennesker på livet over hele verden, koker til syvende og sist ned til èn ting: vi må slutte å bruke fossile brensler. Selvsagt ikke over natta, men gjennom en styrt og gradvis nedtrapping, til fordel for andre energikilder. Klimaforskning tyder på at hvis farlige klimaendringer skal kunne unngås, må om lag 75 prosent av all olje, gass og kull som allerede er oppdaget, men ikke utvunnet, bli liggende. Rettferdighet og sunn fornuft tilsier at det er land som Norge som må begynne på den jobben, før utviklingsland i sør.

Nordland KrF er svært overrasket over at regjeringspartiene har lagt fram et forslag på valg av kampflybase som overhodet ikke har vært annonsert som et alternativ. Det har vært sagt og jobbet mot at man skulle få et en-base-forslag ut fra at to baser ville bli for kostbart. Dette har KrF i Nordland forholdt seg til, og vi har derfor støttet Bodø som det beste valget for landet som helhet og for Nord-Norge, havområdene i nord og Svalbard spesielt.

Fylkesårsmøtet i Rødt Nordland krever at den rødgrønne regjeringa gjeninnfører trålerflåtens leveringsplikt til landanleggene langs kysten. Det kan gjøres med et pennestrøk ved å tilbakeføre det regelverket som Høyres Sven Ludvigsen endret i 2003.

I Avisa Nordland sist fredag hevder en leser fra Kjøpsvik at det var en forutsetning for bygging av Lofast at fergesambandet Skutvik-Svolvær skulle nedlegges. En forutsetning bestemt av hvem og godkjent av hvem? Jeg kan gå med på at slike forutsetninger kan ha vært lagt til grunn av enkelte i fylkeskommunen. Det jeg ikke aksepterer er at det i etterkant fremstilles som at Lofoten har fått Lofast mot å gå med på nedlegging av Skutvik-ferga.

Vi bor i en region som har store utfordringer på samferdsel. Da synes jeg det er underlig at noen ber om å få det verre. Andre steder kjemper en for å bedre kommunikasjonene. Vårt utgangspunkt må være at vi ønsker oss best mulige samferdselsløsninger og at vi ikke godtar at et nytt samband nødvendigvis skal svekke et annet.

Svært mange ungdommer som intervjues i avisene svarer nei til oljeboring og ja til vindmøller i Lofoten. Skreller vi bort ”artigkaran” og litt sleivkjefta ungdom som vil ha vindmøller hvis de plasseres i nabobygda eller hvis de er malt rosa, så står vi likevel igjen med en klar majoritet som går inn for vindindustri fordi det er miljøvennlig.

I første utkastet til byplan for Svolvær var det fremhevet viktigheten av å beholde markagrensa slik den er i dag. Ved behandling i Hovedutvalget for Næring, Plan og Utvikling har imidlertid det borgelige flertall den motsatte oppfatning. Byplan er nå på andre gangs høring, og det er nå viktig å se sammenhengen mellom natur, fysisk aktivitet, helse og trivsel for befolkningen.

Svolvær og Kabelvåg er steder i Vågan med forholdsvis tett bybebyggelse, og har vært begunstiget med et turterreng som mange kan misunne oss. Svolvær-marka, Kongsmarka og Kabelvåg-marka har i denne sammenheng vært og er en gave til befolkningen. Arealet fra dagens bebyggelse og til fjellfoten er ikke stort, men er fortsatt et friområde hvor du kan føle at du virkelig er ute i guds frie natur.

På kontoret mitt har jeg hengende et kart over den norske kontinentalsokkelen. Fra sør i Nordsjøen til langt nord i Barentshavet ligger feltene tett i tett. Det er et helt eget land der ute på havbunnen hvor velferden pumpes opp.

Men på kartet mitt er det et hull i det “parallelle Norge.” Fra Helgeland til sør-Troms er det ingenting. Bare blått hav. På tross av at det er nettopp i disse områdene noen av de mest lovende feltene befinner seg. Debatten har rast politisk, i mellomtiden har industrien gjort nye funn andre steder.

Med Lofotrådets vedtak om etablering av et veiselskap i regionen, må en anta at Veipakke Lofoten kommer med i den nye utgaven av Nasjonal Transportplan (NTP), og kanskje rykke foran en del andre prosjekter. Da kan Statens Vegvesen starte arbeidet med planverket for de fremtidige kommunikasjonsløsningene i Lofoten.

Hva må egentlig til for å gjøre regionen vår attraktiv? Hvordan kan vi stanse fraflytting, skape flere varige arbeidsplasser og flere boliger? Er det ikke det vi vil her nord?

Oljeeventyret hjelper oss nemlig med dette. Det vil bli attraktivt å bo her, det må skapes flere arbeidsplasser skal folk kunne flytte hit og få alle de tilbudene vi trenger.

Det er første gangen at jeg er inne på Debatt i Vågan.

Trodde før jeg så innholdet fra de som har kommet med sine meninger at dette var et forum for tverpolitiske meninger, men det ser jo ut for at her som andre steder mest blir benyttet fra borgelig side. Og de kan jo ikke ha så mye å være uenig om regner jeg med.

Ved å bruke KrF-stemmeseddelen i dag får du flere politiske løsninger som er tuftet på kristen og humanistisk politikk de neste fire årene. Godt valg!

Rødt har blitt tipset om at regjeringa har gjemt unna og hysjet ned en svært kritisk rapport om samhandlingsreformen fra et ekspertutvalg oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet.

Rapporten kom for et halvt år siden, og den sier mye av det både Rødt og andre har sagt hele veien.

Mye godt lesestoff i dagens Lp men jeg lurer på hvorfor Lp boikotter Vågan SV når partiprogrammene refereres. Har dere ikke programmet.. Denne gangen er tema kultur. Vågan SV har programfestet følgende punkt. Støtte satsingen i Storvågan, jobbe for tilbud for unge i Kabelvåg, støtte kunstfilmfestival i Kabelvåg, gjenåpne ungdomsklubb i Svolvær, styrke musikk-og kunstskole og et stort JA til verdensarvstatus

Stem KrF!

Regjeringen har brukt 1 milliard på økt timeantall. Dette kunne gitt 1724 lærere i grunnskolen eller etter- og videreutdanning til 4000 lærere. Jeg er ikke i tvil om hvilken pengebruk som vil være best for elevene.

Vågan Høyre programfestet i mai 2011 at vi bl.a ønsker å arbeide for utvidelsen av

Kong Øystein Hall i Kabelvåg, og for vei til alpinbakken.

Politikk som er bra for de små bedriftene er nesten uten unntak bra for de store, men ikke nødvendigvis motsatt. Derfor er Venstre særlig opptatt av gode rammevilkår for de minste bedriftene og for selvstendig næringsdrivende.

Denne uka publiserte interesseorganet Frilansinfo si vurdering av de ulike partienes politikk for småforetakene. Venstre ble ikke overraskende best i test. Vi har jobba lenge og standhaftig for et mer effektivt og innovativt næringsliv. Forslagene våre er konkrete og gjelder saker som er blitt etterlyst av selvstendig næringsdrivende i lang tid. Selv om de rødgrønne stadig stemmer ned forslagene våre, kommer vi ikke til å gi oss!