I første utkastet til byplan for Svolvær var det fremhevet viktigheten av å beholde markagrensa slik den er i dag. Ved behandling i Hovedutvalget for Næring, Plan og Utvikling har imidlertid det borgelige flertall den motsatte oppfatning. Byplan er nå på andre gangs høring, og det er nå viktig å se sammenhengen mellom natur, fysisk aktivitet, helse og trivsel for befolkningen.

Svolvær og Kabelvåg er steder i Vågan med forholdsvis tett bybebyggelse, og har vært begunstiget med et turterreng som mange kan misunne oss. Svolvær-marka, Kongsmarka og Kabelvåg-marka har i denne sammenheng vært og er en gave til befolkningen. Arealet fra dagens bebyggelse og til fjellfoten er ikke stort, men er fortsatt et friområde hvor du kan føle at du virkelig er ute i guds frie natur.
Gjennom tiden har bebyggelse spist bit for bit av marka, og på et visst tidspunkt mente man at nok var nok, og etablerte en såkalt markagrense. Men lysten på ”bare en bit til” ser ut til å være det latent både i Svolvær og Kabelvåg. Vi står overfor et valg om fremtidige og viktige varig verdier for befolkningen i Svolvær og Kabelvåg.
Det siste forslaget til byplan for Svolvær er to nye biter foreslått ”spist” av ny bebyggelse. Dette på tross av forsalget om ny bebyggelse mot havsiden mellom Svolvær og Kabelvåg med flere hundre boligtomter.
Forslaget om å ta området fra Isbrua langs Ørnhaugens vestside langs Lille Kongsvann til boligtomter, vil en ny bit av marka forsvinne. Det er mange momenter som må tas med i betraktning ved denne innsnevringen av markagrensen. Det er åpenbart at noen mener at dette område ikke er en del av marka. Det er nok en oppfatning jeg ikke deler, og jeg tror mange med meg. For mange er vandring langs Lille Kongsvannet en virkelig følelse av å være i marka. Særlig for de som helsemessig ikke kan anvende marka fullt ut.
Et slikt boligfelt på 30-40 eneboliger vil visuelt sett dominere sine omgivelser og dermed også hele Kongsmarka. Bebyggelse vil fungere som en bydel i marka. Visuelt synelig fra hele Kongsmarka. På vintertid som en stor lysvegg. Man vil få følelsen av at man befinner seg i bakgården til boligen, og ikke i marka. Man vil miste ”markafølelsen”. Man kan også forvente betydelig mer biltrafikk i dette område.
Beboerne i et boligfelt av denne størrelsesorden vil naturlig nok ikke bare forholde seg til eget boligområde. Aktive familier vil ta i bruk nærområde som ”sitt”. Det må således forventes at områder i tilknytning til boligområdet, vil bli benyttet av beboerne til for eksempel ballbinge, bålplass, lavo, flytekai etc. Jeg tror det vil være vanskelig, ja nærmest utenkelig å nekte beboerne å utnytte ”sitt” nærområde. Det vil således ikke bare være snakk om det aktuelle boligområde, men et betydelig større nærområde lang Lille Kongsvann. Man kan også forvente betydelig mer biltrafikk i dette område.
Ert annet viktig argument er badeplassene langs Lille Kongsvann, rett nedenfor det foreslåtte boligområde. Gutteberget og Pikeberget og ellers langs denne delen av Lille Kongsvann, har en lang tradisjon som en felles badeplass for befolkningen. På gode sommerdager kan en fortsatt med glede se at glade ungdommer og familier anvender disse badeplassene. Det er vel ikke tvil om at beboerne i et nytt boligområde rett over veien vil anse disse badeplassene som ”sine”.
I den nye samhandlingsreformen er det lagt stor vekt på forbyggende helsearbeid innefor alle sektorer. Fritid, aktivitet og trivsel er viktig aktorer for å nå målet om en bedre helsetilstand for befolkningen. Kommunen er pålagt et betydelig ansvar for tilrettelegging. Marka er en flere viktig forutsetning for å nå disse målene.
Det koster oss lite å verne om markagrensa slik den er i dag, men gir en utrolig gevinst for befolkningen både i dag og på lengre sikt. Ved en løsning hvor en tar bit for bit til boliger gir vi bort denne gevinsten. Hva blir neste bit? Langs veien mot Kongshalsen? En ny bit av Kabelvåg-marka?

Vågan Arbeiderparti
Tor Andersen
Leder