Svært mange ungdommer som intervjues i avisene svarer nei til oljeboring og ja til vindmøller i Lofoten. Skreller vi bort ”artigkaran” og litt sleivkjefta ungdom som vil ha vindmøller hvis de plasseres i nabobygda eller hvis de er malt rosa, så står vi likevel igjen med en klar majoritet som går inn for vindindustri fordi det er miljøvennlig.
Noen sier til og med ja til vindmøller fordi de tror vi får billig strøm!
Og ungdommene mener det alvorlig, fordi de ser at global oppvarming kan bli en katastrofe.
Hvem har klart å innbille disse ungdommene at vindindustrien er billig og miljøvennlig?

Farlig allianse

For første gang i historien ser vi at staten, naive miljøaktivister og en ekspansiv kraftkapital har gått sammen om prosjektet: Miljøvennlige vindmøller. Denne alliansen er slagkraftig fordi den omfatter pengemakt og idealisme, dyttet framover av en stat med panikk for egen klimapolitikk. Denne alliansen må stoppes ved bruk av enkle fakta og brei mobilisering av lokal befolkning og eksisterende næringsliv.

Moderne kolonialisme

Hvis alle planene om vindindustri fra Nordkapp til Lindesnes realiseres, blir kysten redusert til et industriområde som forhindrer utvikling når det gjelder lokal turistnæring, fiskerinæring og attraktive boområder. Dette er ikke annet enn nykolonialisme. Kolonialismen var kjent for å ta fra lokalbefolkningen ressursene og hindre lokal utvikling.
Det er i denne sammenheng verdt å merke seg at det ikke er foreslått et eneste vindkraftverk fra Lindesnes til Oslo, til tross for betydelige vindressurser på denne kyststripa. Er det fordi befolkningens ve og vel er viktigere her enn lenger vest og nord i landet? Eller skyldes det at makteliten i Norge har sine landsteder i dette området?

Ulønnsom kraft, subsidiert med ”CO2- penger”.

I dag er vindmøller ulønnsomme og må subsidieres med milliarder for at kraftselskapene i det hele tatt skal vurdere å sette dem opp. Hvor er disse milliardene kommet fra? De er kommet fra forurensende industri, transport og oljeproduksjon som spyr CO2 ut i atmosfæren. Er dette tatt med i miljøregnskapet?

Mer produksjon, mer forbruk.

Norge produserer nesten bare miljøvennlig elektrisitet. 97% av vår kraft kommer fra fornybar vannkraft. Vi har den grønne krafta vi trenger.
Ideen med gigantisk vindkraftproduksjon i Norge er klekket ut fra ideen om å forsyne Europa med grønn kraft, slik at Europa kan stenge forurensende kullkraftverk. Slik skal Norge berge Europa og atmosfæren.
El- kraft fra vindkraftverket Gimsøy Nord skal derfor føres i ledninger sørover.

Problemet er bare det at det ikke fins dokumentasjon på noen som helst klimaeffekt av norsk vindkraft. I følge Aftenposten kommer vindkrafta i tillegg til eksisterende produksjon i Europa, og bidrar altså til økt forbruk i en del av verden der vi allerede bruker alt for mye elektrisitet.
EUs kvotemarked for utslipp er organisert slik at vindkraft fra Norge ikke nødvendigvis vil føre til reduksjon av de totale utslippene. Et stengt kullkraftverk i Danmark kan for eksempel frigjøre utslipstillatelser til en sementfabrikk i Tyskland. Hva er da vitsen ved å ødelegge kysten vår med vindmøller?

Og hvis man skulle satse på vindmøller i en slik målestokk at disse erstattet eksisterende kraftproduksjon i Europa, så måtte det bygges vindmøller på et areal tilsvarende Norge, Sverige og Danmark til sammen. Dette i følge Erling Holden, Professor i fornybar energi, Høgskolen i Sogn og Fjordane.

Effektivisering og sparing.

Energirådet har lagt fram en rapport der det påpekes at vi kan spare milliarder av kroner og kw- timer på energieffektivisering. Andre studier viser enorme muligheter ved utbedring av kraftverk og ledningsnett. Her vil investerte milliarder gi langt større utbytte enn bygging av vindmøller. Og kanskje det er på tide i disse ”klimatider” å stille det grunnleggende spørsmålet: Bruker vi for mye strøm? Skal vi prøve å spare? Her kan ”fornybarromantikerne” gjøre nytte for seg, i stedet for å gå kraftindustriens ærend.

Den enorme utbyggingen av vindindustri som planlegges, vil ødelegge norskekysten slik vi kjenner den i dag. Utbyggingen vil bli svært kostbar, konfliktfylt og gi lite energi.
Vi berger sannsynligvis ikke en flik av atmosfæren ved å bygge disse industrianleggene. Derfor vil gigantisk vindindustri være et alvorlig feilgrep, og flere generasjoner vil måtte leve med skadevirkningene.

Konrad Hauge